ME = PROM = REGINA GEORGE
onsdag 30. mars 2011
mandag 28. mars 2011
oh how life is fragile
Det er rart å tenke på hvor fort livet kan snu.
Jeg brakk ryggraden på to steder på lørdag da jeg stod på slalom med vertsbroren min Jordan og Vincent og Zach. Klokken 9 på kvelden var vi i parken og hoppet på hopp. Jeg kjørte alt for fort på et hopp og hoppet alt for høyt opp i lufta og landet flatt på bena og brakk ryggen. Mens jeg var i lufta tenkte jeg: æææhhh, jeg kommer til å brekke bena når jeg lander!! Da jeg landet kunne jeg fortsatt røre bena mine, men da visste jeg at jeg hadde brekt ryggen.
Jeg ble sendt til Snoqualmie hospital like ved hvor de varmet meg opp igjen, stakk meg åtte ganger i armen med sprøyter for å prøve å komme inn til de kalde blodårene mine, og tok røntgen av ryggen min. Etter noen timer kom vertspappa John for å være sammen med Jordan og meg. Zach og Vincent dro hjem. Du tenker aldri at du kommer til å brekke ryggen før du gjør det, jeg mener, folk brekker ryggen hele tiden, men du tror ikke det kommer til å skje deg. Så når en doktor kom å fortalte meg at jeg hadde brekt L1 og L2 i ryggraden, så begynte jeg bare å gråte. Selvom det var veldig vondt, synes jeg det var litt morsomt også.. haha, jeg har brekt ryggen liksom!!!
En søt sykepleier som het John løp ned til en bensinstasjon og kjøpte et internasjonalt telefonkort til meg så jeg kunne ringe hjem til mamma og pappa. Stakkars mamma, jeg gav henne nok nesten et hjerteattack. :(
Litt senere sendte de meg til Seattle's Harborview Medical Center - beste sykehuset i Seattle, ja, med utsikt over vannet. John og Jordan satt med meg hele natta, mens jeg hadde det gøy med morfinen de gav meg. Hver gang de flyttet meg fra en seng til en annen, så bare sa jeg: Wiiiihhh!! Jeg fikk skikkelig mange nye venner, både sykepleiere og physical therapists. Mange synes skikkelig synd på meg siden jeg var utvekslingsstudent uten en mamma og pappa der sammen med meg.
Da jeg skulle ta flere bilder av ryggen, ventet jeg på et ventesom sammen med en annen jente som hadde hatt et epileptisk anfall og hadde blitt sendt hit med helikopter. Hun hadde tvillinger i magen og var skikkelig redd for at hjertene deres skulle slutte å slå. Hun hadde tidligere hatt 5 miscarriages og bare en av tvillingene hun hadde forrige gang overlevde. Så hun hadde bare et barn. Hun fortalte meg at hun ble slått i magen en gang så et barn døde, og mammaen hennes var psykisk syk og gav henne medisiner i frokostblandingen og kaffen for at barna skulle dø. Hun flyttet fra mammaen sin for to år siden og bodde med kjæresten sin. HVOR SYK ER IKKE DEN VERDEN VI LEVER I? :( :(
Jeg var plassert på etasjen hvor folk med hjerne-surgery var. Det er så utrolig mange mennesker som har det langt værre enn meg. På søndag kom min coordinator Donita på besøk. Hun hadde med seg godteri og en putebamse til meg. Såå søt hun er!! Mens hun var der kom også pastor Chuck og kona hans. De hadde kjørt den lange turen bare for å si hei. De hadde fortalt hele kirken den dagen at jeg hadde brekt ryggen, og det gikk et sjokk gjennom salen sa han, og alle hadde bedt for meg.
På mandag fortalte de meg at jeg kunne dra hjem. Vertsmor Brenda kom for å være sammen med meg hele dagen. De flyttet meg til et rom sammen med Jenine som hadde hatt kreft i åtte år. Hun sa kreften hadde spredt seg til hele kroppen, så hun hadde nok ikke så lenge igjen å leve. For en sterk og positiv dame!! Hun fortalte meg at hun hadde hatt romkamerater som hadde prøvd å ta selvmord og sagt til legene som ga dem medisiner at de bare har lyst til å dø, og der sitter hun liksom å kjemper for å holde seg i live.
Før jeg dro hjem kjøpte Brenda en hettegenser og sweatpants hos Victoria Secrets for meg. Så søt hun er!! Deilig å reise hjem, deilig å ikke være lam og deilig å slippe å operere. Jeg kunne godt vært litt lenger på sykehuset, siden de behandlet meg så godt der. Trist å reise fra alle de søte sykepleierne. Shannon (sykepleier) ville komme å besøke meg i Norge når hun skulle dra til Europa. haha :)
DUDE, what a crazy experience.
I have to wear this back brace for three months! Yeaayy, PROM!! And im leaving for Norway in three months......
IKKE MER TENNIS PÅ MEG DENNE SESONGEN FOR Å SI DET SÅNN.. og jeg som hadde begynt å bli litt god...
Jeg brakk ryggraden på to steder på lørdag da jeg stod på slalom med vertsbroren min Jordan og Vincent og Zach. Klokken 9 på kvelden var vi i parken og hoppet på hopp. Jeg kjørte alt for fort på et hopp og hoppet alt for høyt opp i lufta og landet flatt på bena og brakk ryggen. Mens jeg var i lufta tenkte jeg: æææhhh, jeg kommer til å brekke bena når jeg lander!! Da jeg landet kunne jeg fortsatt røre bena mine, men da visste jeg at jeg hadde brekt ryggen.
Jeg ble sendt til Snoqualmie hospital like ved hvor de varmet meg opp igjen, stakk meg åtte ganger i armen med sprøyter for å prøve å komme inn til de kalde blodårene mine, og tok røntgen av ryggen min. Etter noen timer kom vertspappa John for å være sammen med Jordan og meg. Zach og Vincent dro hjem. Du tenker aldri at du kommer til å brekke ryggen før du gjør det, jeg mener, folk brekker ryggen hele tiden, men du tror ikke det kommer til å skje deg. Så når en doktor kom å fortalte meg at jeg hadde brekt L1 og L2 i ryggraden, så begynte jeg bare å gråte. Selvom det var veldig vondt, synes jeg det var litt morsomt også.. haha, jeg har brekt ryggen liksom!!!
En søt sykepleier som het John løp ned til en bensinstasjon og kjøpte et internasjonalt telefonkort til meg så jeg kunne ringe hjem til mamma og pappa. Stakkars mamma, jeg gav henne nok nesten et hjerteattack. :(
Litt senere sendte de meg til Seattle's Harborview Medical Center - beste sykehuset i Seattle, ja, med utsikt over vannet. John og Jordan satt med meg hele natta, mens jeg hadde det gøy med morfinen de gav meg. Hver gang de flyttet meg fra en seng til en annen, så bare sa jeg: Wiiiihhh!! Jeg fikk skikkelig mange nye venner, både sykepleiere og physical therapists. Mange synes skikkelig synd på meg siden jeg var utvekslingsstudent uten en mamma og pappa der sammen med meg.
Da jeg skulle ta flere bilder av ryggen, ventet jeg på et ventesom sammen med en annen jente som hadde hatt et epileptisk anfall og hadde blitt sendt hit med helikopter. Hun hadde tvillinger i magen og var skikkelig redd for at hjertene deres skulle slutte å slå. Hun hadde tidligere hatt 5 miscarriages og bare en av tvillingene hun hadde forrige gang overlevde. Så hun hadde bare et barn. Hun fortalte meg at hun ble slått i magen en gang så et barn døde, og mammaen hennes var psykisk syk og gav henne medisiner i frokostblandingen og kaffen for at barna skulle dø. Hun flyttet fra mammaen sin for to år siden og bodde med kjæresten sin. HVOR SYK ER IKKE DEN VERDEN VI LEVER I? :( :(
Jeg var plassert på etasjen hvor folk med hjerne-surgery var. Det er så utrolig mange mennesker som har det langt værre enn meg. På søndag kom min coordinator Donita på besøk. Hun hadde med seg godteri og en putebamse til meg. Såå søt hun er!! Mens hun var der kom også pastor Chuck og kona hans. De hadde kjørt den lange turen bare for å si hei. De hadde fortalt hele kirken den dagen at jeg hadde brekt ryggen, og det gikk et sjokk gjennom salen sa han, og alle hadde bedt for meg.
På mandag fortalte de meg at jeg kunne dra hjem. Vertsmor Brenda kom for å være sammen med meg hele dagen. De flyttet meg til et rom sammen med Jenine som hadde hatt kreft i åtte år. Hun sa kreften hadde spredt seg til hele kroppen, så hun hadde nok ikke så lenge igjen å leve. For en sterk og positiv dame!! Hun fortalte meg at hun hadde hatt romkamerater som hadde prøvd å ta selvmord og sagt til legene som ga dem medisiner at de bare har lyst til å dø, og der sitter hun liksom å kjemper for å holde seg i live.
Før jeg dro hjem kjøpte Brenda en hettegenser og sweatpants hos Victoria Secrets for meg. Så søt hun er!! Deilig å reise hjem, deilig å ikke være lam og deilig å slippe å operere. Jeg kunne godt vært litt lenger på sykehuset, siden de behandlet meg så godt der. Trist å reise fra alle de søte sykepleierne. Shannon (sykepleier) ville komme å besøke meg i Norge når hun skulle dra til Europa. haha :)
DUDE, what a crazy experience.
I have to wear this back brace for three months! Yeaayy, PROM!! And im leaving for Norway in three months......
IKKE MER TENNIS PÅ MEG DENNE SESONGEN FOR Å SI DET SÅNN.. og jeg som hadde begynt å bli litt god...
torsdag 24. mars 2011
April showers brings May flowers
Våren har endelig kommet hit til Washington. De tre siste dagene har vært fylt med sol og varme. I går hadde vi hele 16 varmegrader. Det er ekstra deilig å være ute å spille tennis i dette fine været. Washingtons vestkant er kjent for sitt regn, derfor blir vi alle veldig glade på skolen og sånn ellers når sola titter fram.
Forrige helg dro min kjære søster Lauren og jeg på Prom Dress Shopping. Selvom jeg ikke enda har en Prom date, så må jeg likevel få skaffet meg en skikkelig prinsessekjole. Det er så rart at jeg faktisk på en måte lever i en High School film.
What dress to weaarrr??
My cat.
I do not want to go home right now! Life's good!
Håper våren kommer til Norge snart også. Glad i dere mine venner, i'll be right back home sooooon :)
Forrige helg dro min kjære søster Lauren og jeg på Prom Dress Shopping. Selvom jeg ikke enda har en Prom date, så må jeg likevel få skaffet meg en skikkelig prinsessekjole. Det er så rart at jeg faktisk på en måte lever i en High School film.
What dress to weaarrr??
My cat.
I do not want to go home right now! Life's good!
Håper våren kommer til Norge snart også. Glad i dere mine venner, i'll be right back home sooooon :)
fredag 11. mars 2011
torsdag 3. mars 2011
shine your light so that i can see you
Det er så deilig å kjenne sola skinne i ansiktet.
Våren har kommet og det er nitti dager igjen til graduation.
Skole og tennis står på timeplanen.
Whistler Mountain, Canada blir bra i Spring vacation.
Livet er bra.
Jeg gleder meg veldig til å komme hjem,
samtidig som det blir vanskelig å reise fra alle her.
Holla back at me:)
onsdag 2. mars 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)